Eventyrskoger

Eventyrskoger

Skogene i Marka er blitt fattigere og mindre varierte i takt med flatehogstenes utbredelse. Den dype trollskogen er i ferd med å bli borte. Kunne Asbjørnsen greid å gå seg bort en sommernatt på Krokskogen i vår tid? Ville Kittelsen funnet inspirasjon til sine eventyrtegninger? Hvor i Marka kan vi ennå søke skogmystikken, opplevelsen av eventyr? Hvor er de myke, grønne mosemattene, kronglefuruene og skjørtegrana, hvor er gammelskogen, ja hvor er i det hele tatt Markas siste eventyrskoger?
Eventyrskog er et skogområde som har spesielt høy opplevelsesverdi. Begrepet er subjektivt, avhengig av hvilke assosiasjoner vi har til ord som "skog", "opplevelse" og "eventyr". Likevel tror vi det finnes elementer av felles forståelse, basert på egne opplevelser i Marka, og som en del av en felles kulturell forståelse eller oppfatning av friluftslivet og av Marka. Vi tror at alle som oppsøker eventyrskogene vil være enige om at det er noe spesielt ved dem. De skiller seg gjerne tydelig ut fra omkringliggende områder fordi de har mye gammel skog og stor variasjon.
Uberørt og naturlig
Friluftsfolk ønsker at landskapet skal være dominert av natur. Opplevelsen av uberørthet i skogen framstår som en dyp kontrast til byen og det menneskeformede landskapet. Elementene i et naturlig miljø opptrer gjerne som et harmonisk hele. Folks reaksjoner mot hogst og inngrep er et uttrykk for ønsket om å kunne få oppleve skognaturens mer uberørte eller naturlige preg. I denne sammenhengen framstår tidligere plukkhogde skoger som mer naturlige enn ensaldrede skoger framkommet ved flatehogst.

		Fantasieggende og spennende - Trolsk
		Har stedet særpreg, originalt; avviker det fra omgivelsene? Er det noe ved det som pirrer fantasien? Rare figurer, lukkede "rom", uoversiktelige kløfter osv. Inspirert av eventyrillustrasjonenes billedverden: uorden, dunkelhet, veltede trær, naturkreftenes virkning og tidens tann.


Vilt
Store sprang i topografien, ville juv og revner gir spenning og kan gi skikkelig eventyrstemning.

	Variert og kontrastfylt
	Mengden av informasjon i landskapet. Våre sanser tiltrekkes av variasjon og kontraster; i stien vi går på, i skog-rommene som veksler i størrelse og form, bratt og flatt terreng, vekslinger i vegetasjonen, både av trær og undervegetasjon. Lune og forblåste steder. Dyp skog og utsikt. Til sammen gir elementene en sum som vi kan vurdere som spennende, hyggelig, tiltrekkende.
	Stillhet
	Fravære av menneskeskapte lyder gjør det mulig å oppleve naturens egne; fuglekvitter, bekkesikkel, vindens susing i trekronene og våre egne hjerteslag.

Rom-opplevelse
Følelsen av å gå inn i skogen, å gå mellom trærne gir en viktig innfallsport til opplevelsen. Når vi går på en sti, går vi inne i et ”rom”, med et gulv av jord og stein, barnåler, mose og lyng. Trær og busker utgjør vegger og tak. Rommet varierer sterkt etter hvert som vi beveger oss innover. Det åpner seg og lukker seg for oss, og spenning oppstår når vi bare kan ane hva som befinner seg bak neste sving. Enkelte steder kan vi se ut av rommet. Stiene går oppe på åser og rygger som gir oss utsikt over landskapsrommene. Myrer og sjøer gir mulighet for oversyn, i tillegg til at lysforholdene endres i forhold til skogen. Romfølelsen kan være i stor og liten skala, fra enorme landskapsrom til rommet mellom to steiner. Også menneskeskapte åpninger i skogen, som setervoller, Markaplasser og små glenner i skogen kan være flotte opplevelser av rom.

		Vann, bekker og myrer
		Vannfallet renner og strømmer, styrter og fosser, bruser og skummer. Men lenger ned risler bekken roligere gjennom skogen og blir tjern. Tjernet er et mål, både for vannet og for oss. Vi kommer dit gjennom skogen og vet plutselig at vi er fremme. Vannet har lyder og skaper bilder. Vannet skaper rom. Vi fjetres av skodden og frostrøyk over stille vannspeil.


Kulturminner
Spor etter tidligere tiders virksomhet er viktige element i vår opplevelse og i vår identifisering i eventyrskogen. Miljøelementer som er bærere av historie på det personlige plan (”mitt tre” etc.) så vel som på det kollektive plan (kulturminner etc.) gjør at vi føler fortiden tilstede i nåtiden, at vi er forbundet med det forgangne gjennom noe ytre som forblir det samme gjennom alle forandringene.