Faglig bakgrunn

Faglig bakgrunn: Friluftsliv og naturopplevelse

Opplevelsens betydning for psykisk sunnhet og velvære generelt er velkjent. Det samme er naturopplevelsens spesielle kvaliteter. Sjefspsykolog Paul Brudal sier det slik:
Grunnlag i naturopplevelser og identitet knyttet til natur, er et vesentlig element i det voksne menneskets psykiske sunnhet. Dette viser seg i kriser og stressperioder der mennesket har noe å falle tilbake på som kan gjenopprette ro og harmoni.
Opplevelser er med å skape identiteten, og identiteten kan ikke betraktes alene som en indre kvalitet, men som et samspill mellom indre og ytre prosesser. Grana, furua, elgen og blåbærene har en verdi utover markedsprisen, fordi de deltar i vår eksistens. Det indre mangfoldet gjenspeiler en ytre virkelighet. Naturens egen mangfoldighet gir grobunn for et rikt indre sjeleliv. Identitetsbegrepet er i ferd med å utvides til å omfatte omgivelsene gjennom et økologisk selv-begrep. (Per Espen Stoknes)

En konsekvens av dette blir at det ikke er likegyldig hvordan vi behandler vår omgivelser. Handlinger som skaper negative følelser (ødelegger stedet), ødelegger også en del av selvet og av selvbildet. En trussel mot stedet er også en trussel mot selvet. (Proshansky)

Tilsvarende synspunktere er utviklet i form av en egen stedsteori innen arkitekturen (Christian Norberg-Schulz). Stedet bestemmer vår måte å være på, det bidrar til å gi mening, er en grunnstein i vår identitet. Menneskelig identitet forutsetter stedets identitet, stedene må være slik at de byr på rike muligheter for identifikasjon. Stedets egenart (genius loci) bestemmes i stor grad av en romlig forståelse og av kvaliteter ved elementene (karakter). ”Rom” og ”karakter” er to sider av samme sak, den helheten som vi kaller et sted. Landskapselementene er konkrete, det er dem vi kjenner og gjenkjenner. Slik er de gjenstand for vår erindring, og ligger derved til grunn for vår orientering og identifikasjon.
	Opplevelser fra barndommen er med og former vår identitet

Stedsopplevelsen er ikke noe subjektivt, men en mulighet for alle som har et åpent sinn. Stedet i bevisstheten er bestandig, varig. Når stedets karakter forringes, når det mister sin egenart, opplever vi smerte. «Stedstap» utgjør en trussel mot identiteten, både til stedet og til mennesket.

Stedstap kan være et viktig forståelseselement i forståelsen av en mental økokrise eller omverdenskrise. Det moderne mennesket har fått makt over omgivelsene i en grad som har redusert både vår avhengighet av tilpasning til natur og landskap, og vår opplevelse av naturen og landskapskarakteren. (Anne Grete Ljøsne)

Flere forfattere har forsøkt å analysere kvaliteter som ligger til grunn for vår opplevelse av skognaturen. Forholdet mellom folks forventninger til turlandskapet og det landskapet som oppleves i virkeligheten er viktig for opplevelseskvaliteten. Forventninger springer ut fra behov, og formes av erfaringer; egenopplevde, eller gjennom kunst, litteratur og erfaringsutveksling mellom mennesker. Til tross for opplevelsens klare subjektive trekk, finnes det en kjerne av felles, kulturelt betinget forståelse og grunnelementer i vår opplevelse av natur og landskap. NIBR (1973) foretok en omfattende analyse av hva denne felles kjernen bunnet i, og hvordan ulike landskap og kvaliteter kunne tolkes i lys av vår felles kulturarv.

NIBR delte opplevelsen inn i dimensjoner og aspekter. Dimensjonene som ble benyttet var rom, variasjon, tid, påvirkning, originalitet og emosjon. For hver av disse ble det satt opp en skala av aspekter ved hver dimensjon. Analyser av kunst og litteratur synliggjorde felles kulturelt betingede forventninger til naturopplevelsen og –landskapet, og hvordan ulike landskapskvaliteter er med å underbygge disse forventningene.

Fra arkitekthold er særlig romopplevelsen trukket fram som viktig. Norberg-Schulz (1992) utdyper rom-forståelsen som én av to viktige sider ved stedsforståelsen: Romstrukturen (bl.a. «utstrekning», «reisning» og «begrensning») kjennetegner stedet. Daler og søkk utgjør rom i landskapet, og i skogen finnes det lysninger, som sammen med vann og myrer danner små og store rom. Også trær og busker kan danne rom. Åpninger leder fra et rom til et annet.

Ved Sveriges Landbruksuniversitet (Gunnar Sorte, Christina Axelson-Lindgren) er det arbeidet videre med utviklingen av kriterier/aspekter for opplevelse og anvendelse av disse for å beskrive ulike skogmiljøers kvaliteter. I tillegg til de aspektene som er nevnt over, har man kommet fram til at også skogmiljøets evne til å gi positiv stimulans, til å skape trivsel er av stor betydning. Det samme er følelsen av at miljøet blir tatt vare på. Skjøtsel kan altså forbedre opplevelseskvaliteten av enkelte miljøer. Også at stedet/miljøet har en egen identitet, en egenart framheves som viktig, standardisering av, og monotoni i, miljøene er uheldig.

Ekteparet Kaplan har vist naturens restituerende og revitaliserende betydning for mentalt trette mennesker. Mental tretthet kan være et resultat av bl.a. urbant stress, effektiviseringskrav, prestasjonsangst og medie-og informasjonstretthet. For helseeffekten av rekreasjon er det viktig at disse urbane stresselementene ikke opptrer i rekreasjonsområdene. Naturopplevelser har positiv virkning på mental tretthet, og virkningene varer ved også etter at besøket er over. (Gunnar Sorte).
"Tørre sjeler skriver ofte om hvor få det er å se nord i Marka, og benytter statistikken som brekkstang for inngrep. De ser ikke meg, og om de så meg ville det bare bli et klikk i telleapparatet. Hva de ikke ser er at denne turen går jeg hele året, denne turen lever jeg av hele året. Vi er ikke i Marka bare når vi er der, men like meget når vi ikke er der." (Nils Borchgrevink)
I arbeidet med støyende og stressende miljøpåvirkninger, er man ved Universitetet i Stockholm kommet fram til at adgangen til stress-pauser er vel så viktig som stress-nivået. Det betyr i praksis at det må være mulig å komme vekk fra støy, komme vekk fra det påvirkningsregime vår urbane hverdag omslutter oss med.

I en mye benyttet byskog vil det alltid være en rekke til dels svært sprikende interesser. I Marka er det ønske om både enkelt friluftsliv og naturopplevelse, men også tung tilrettelegging for mer spesialisert virksomhet. Skal det oppnås behovstilfredsstillelse for ulike ønsker, kan ikke tilretteleggingsaktivitetene slippes til fritt, men planlegges. Gjennom teoriene om et spekter av rekrasjonsmuligheter (Recreation Oportunity Spectrum -ROS) argumenteres det sterk for konsentrasjon av inngrepene, og variasjon behandlingsintensiteten, i ulike soner. (Per Wallsten, Sven Hultman) Tilretteleggingen for idrett og spesialisert friluftsliv bør avta innover i Marka, men vel så viktig er det at store deler av nærområdene ikke tilrettelegges for annet enn enkelt, ikke utstyrskrevende friluftsliv, og at tilretteleggingen konsentreres i mindre soner langs Markagrensa (OOT/NOA).

En spørreundersøkelse foretatt blant norske og svenske forskere innen skogbruk og landskapsarkitektur i 1990 (NOA), viser et forbausende sammenfall av synspunkter på hvilke elementer og forhold som er av betydning, dersom man ønsker å bevare opplevelseskvaliteten i et område: Forekomst av riktig gammel skog, forlengelse av omløpstiden. Variasjon i skogens struktur, vertikalt og horisontalt. Bevaring/framelsking av store og spesielle trær, fantasiskapende elementer. Helt urørte partier, som forblir urørt Bevaring av stiene.
	Stiene må bevares!


Bevaring av opplevelsesmuligheter og kvaliteter i Marka

Mental tretthet er stadig mer utbredt i vårt samfunn. Samtidig er vi heldige: Vi har Marka nær oss, og en tradisjon for å bruke den. Vi har en Markakultur, et tradisjonelt samspill mellom bymennesket og hennes omgivelser, som en viktig del av vår "Oslo-identitet". Skogen og skogbildet er en del av denne felles, og hver enkelts, identitet, eller la oss kalle det vårt ”økologiske selv”. Den stadig økende avstanden, mentalt og fysisk, til urørt natur skaper en søken og lengsel etter opprinnelig natur. Det er naturen selv som er hovedattraksjonen. Det enkle friluftslivet er en vei til oppnåelse av dette målet, tilrettelegging og utstyr er midler som ikke må få ødelegge for målet. På sikt er det Markas naturkvalitet som vil avgjøre om Marka er attraktiv. Bevaring av elementer som underbygger det naturlige i landskapet er viktige.

Behovet for stresspauser går ikke bare på støy, men på fravær av hele settet av urban påvirkning av livsførselen og fra hverdagens stressfaktorer. Vi trenger således både områder som er fri for støy, men også fri for tyngre tilrettelegging og flateskogbruk. Og slike områder må finnes i nærheten av der folk bor, det må ikke bare være et gode for de sprekeste.

For å få dette til må vi tenke konsentrasjon av inngrep i soner, med avtagende tilrettelegging innover i Marka, men at vi også tenker soneinndeling på tvers, i randsonene. Det er viktig å sikre tilstrekkelig store områder langs hele markagrensa, der naturopplevelse, ro og fravær av ulike typer inngrep går foran andre interesser. I den andre enden av skalaen er det viktig å ta vare på en del av «villmarkene» og «eventyrskogene», det innerste og det øverste.

Stedet er en del av identiteten, gjør du noe med stedet, gjør du noe med deg selv. Reaksjonene på tekniske inngrep og flatehogst er i første rekke en reaksjon på brå forandringer og tap av deler av identiteten. For å unngå slikt identitetstap må ytterligere tekniske inngrep reduseres til et minimum. Vern av områder må, i tillegg til en biologisk innfallsvinkel, også kunne sikres av hensyn til friluftslivet. I de drevne skogene må de lukkede hogstformene, som gir mulighet for gjenopplevelse benyttes så langt det er biologisk mulig.

Kjennskap til natur, skapt gjennom friluftsliv, skaper et vennskap med naturen. dette vennskapet skaper en vilje til å verne, og ikke skade sin venn. Resultatet blir en dyp respekt for, og en varig motivasjon til å stå vakt om naturen. Med andre ord: Friluftsliv og naturopplevelse en forutsetning for naturvern på lang sikt. For å få en størst mulig effekt av et slikt samspill og styrke motivasjonen, må det først og fremst satses på å bevare skognaturens biologiske og estetiske kvaliteter, og på det enkle, naturnære friluftslivet, uten store krav til tilrettelegging og personlig utstyr. Videre må den tilretteleggingen som skal skje, foretas under strenge hensyn til naturmangfoldet, f.eks. ved at sårbare naturområder unngås.

Muligheter for å oppleve eventyrskog i nærmiljøet vil kunne gi rikere oppvekst og mental sunnhet