Fleralderskogbruk i praksis

Fleralderskogbruk i praksis

Før krigen, mens skogbruket i all hovedsak drev med plukkhogst, var det få – om noen – konflikter mellom skogbruk og friluftsliv. Snarere tvert i mot: Det finnes mange beretninger om det hyggelige møtet mellom turfolket og skogens menn. Med flatehogstskogbruket, mekaniseringen og effektiviseringen er det urbane stresset brakt inn i rekreasjonsområdene, og forventninger om å kunne gjenoppleve en kjent stemning er ofte blitt erstattet av skuffelse, irritasjon og sinne over at yndlingsstedet er gått tapt.

Skogbruket på sin side har siden krigen framstilt situasjonen slik at det kun er et ensalderskogbruk (hovedsakelig flatehogst og planting) som er et rasjonelt og økonomisk skogbruksalternativ i Marka. Dette mener NOA er feil, av flere ulike grunner:

Plukkhogst gir riktignok høyere driftskostnader enn flatehogst, men større gjennomsnittsstørrelse på de uttatte trærne og reduserte plantekostnader kompenserer for tapet.

I forsøksfeltene der selektiv hogst (plukkhogst) er blitt gjennomført i KONTUS-prosjektet, har selektiv hogst hatt en lønnsomhet som er lik eller litt bedre enn snauhogst.

Lønnsomheten ved plukkhogst øker med

avtakende prisnivå på tømmer økende prisspenning mellom massevirke og sagtømmer avtagende flytte-og administrasjonskostnader økende skogkulturkostnader
Prisnivået på tømmer følger verdens råstoffpriser, og går stadig nedover (se figur). SSB har ikke statistikk i elektronisk format for utviklingen av prisspenningen mellom massevirke og sagtømmer ut over de siste 10 årene. Det samme er tilfelle for fordelingen av avvirkningen mellom skurtømmer og massevirke, samt for utviklingen i skogkulturkostnader. Det er avsendt en forespørsel om relevante tall, med følgende resultat:

Realprisen på tømmer er nær halvert siden 1980, jfr. figuren under Mengdeforholdet mellom skurtømmer og sliptømmer varierer mye fra år til år. det er ingen trender i materialet Prisspenningen mellom skurtømmer og sliptømmer har økt med rundt 40% i samme periode Kulturkostnaden, målt i 1985-kroner har økt med 30%

Figur 1: Realprisen på tømmer er nær halvert siden 1980. Kilde: SSB.

Kvaliteten på trevirke fra planteskogen mht. tetthet og bruddstyrke blir dårligere i ensalderskogene enn i den sjiktede skogen, pga. rask, uhemmet ungdomsvekst. Et plukkhogstskogbruk vil, fordi alle trærne får vokse til optimal størrelse gi en større andel sagtømmer, og av høyere kvalitet, som følge av mindre andel ”ungdomsved” og smalere årringer.

I prosjektet KONTUS er det beregnet at 15,5% av arealet som er undersøkt som er egnet for selektiv hogst (plukkhogst), 23,75% som er sannsynlig egnet for plukkhogst mens 27,5% er sannsynlig uegnet og 32,75% uegnet for metoden. 60% av arealet ble ikke vurdert i forhold til egnethet for KONTUS. Andeler utregnet fra den delen av skogen som er undersøkt (40% av arealet).

I følge den svenske skogskjøtselsprofessoren Mats Hagner medfører bestandsskogbruket betydelige økonomiske tap for svenske skogbrukere. Han har dokumentert et systematisk plukkhogstsystem som vil øke lønnsomheten i skogbruket vesentlig.

Norge kan ikke konkurrere på volumproduksjon. Mens det tar 7-8 år å dyrke en avling ecualyptus i subtropiske strøk, tar det 100 år å dyrke en tilsvarende avling med granfiber her hjemme. Vi blir utkonkurrert av billig råstoff som hentes med billig frakt. Det vi derimot kan være gode på, er å produsere seintvokst kvalitetsvirke, virke fra trær som er hemmet sterkt i tilveksten i ungdomsfasen. Store deler av masseindustrien vil overveiende sannsynlig legges ned eller flagge ut, som følge av sterk internasjonal konkurranse, billig transport, sviktende konkurransefortrinn her hjemme og forflytning av tyngdepunktet for papirforbruk fra vesten til sydøst-asia. Det tømmeret som ikke kan selges som sagtømmer, vil i framtiden måtte omsettes som bioenergi, til en langt lavere pris enn sliptømmerprisen. Plukkhogst øker sagtømmerandelen i skogen, og dermed nettoverdien.
	Plukkhogst har store fordeler for friluftsliv og naturvern


Plukkhogst, ”naturkultur”, ”KONTUS-hogst”

Plukkhogst (gjennomhogst) og bledning er gamle hogstformer, benyttet før bestandsskogbruket her til lands, og benyttes en god del i mellomeuropeisk skogbruk. Også etter at bestandsskogbruket ble enerådende, har det vært en interesse for slike metoder, som følge av en del svakheter ved bestandskogbruket, bl.a.:

Dårlig utnyttelse av ikke utvokste trær, tap av kvalitetsproduksjon Dårlig virkeskvalitet som følge av hurtig vekst/stor andel ungdomsved/tidlig hogsttidspunkt Kostbar foryngelse/skogkultur med svært lang forrentningstid Lite estetisk velegnet skogbruk der folk ferdes Ødeleggelse av livsvilkårene for en rekke arter
Den svenske skogskjøtsel-professoren Mats Hagner har gjennom de siste 25 årene arbeidet med en videreutvikling av plukkhogsten. Hans motivasjon for arbeidet har ikke vært friluftsliv eller naturvern, men et økonomisk skogbruk. Hagner kaller sin metode for ”natur-kultur”, fordi den utnytter mulighetene for naturlig foryngelse og reduserer behovet for planting. De to norske skogeierforeningene Glommen skogeierforening og Innspill fra Mjøsen skogeierforening har benyttet metoden til et forsøksprosjekt, der de bruker sitt eget navn på metoden: ”KONTUS” (Kontinuitetsskogbruk).

Fordelen med denne metoden er at det enkelte tre får lov å utvikles til sin maksimale verdi, gjennom at ferdig utvokste trær, skadede trær og konkurrerende trær med mindre potensial for verditilvekst fjernes. I praksis vil tømmerets gjennomsnittsdimensjoner bli vesentlig større enn i bestandsskogbruket, noe som er en forutsetning for å oppnå god lønnsomhet. En annen fordel ved metoden, med stor økonomisk betydning, er et redusert behov for skogkultur. Enhver investering i skogkultur skal forrentes over svært mange år, og det er derfor sterkt ønskelig å kunne redusere investeringene tidlig i skogens liv, dersom dette kan gjøres uten et medfølgende produksjons-eller kvalitetstap.

Hagner mener at metoden er økonomisk lønnsom både privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk.

KONTUS-prosjektets hovedkonklusjoner:
«Prosjektet har vist at selektive hogster i skog egnet for slik, er et likestilt alternativ tilo bestandsskogbruk rent økonomisk. I mange tilfeller gir slik hogst også en økonomisk gevinst i forhold til snauhogst.»

Av de 40% av arealet på landsbasis som er vurdert, anses 15,5% som egnet for metoden, 23,75 som sannsynlig egnet, 27,5% som sannsynlig uegnet og 32,75 som uegnet. Det er stor forskjell i andel egnet/sannsynlig egnet mellom Hedmark og Oppland. Sluttrapporten har ikke indikasjoner på hvordan en egnethetsvurdering ville slå ut for Oslomarka. Imidlertid vil dette kunne anslås ved å kombinere prosjektets kriterier og NIJOS prøveflater i landskogstakseringen. Større hogstuttak (50 % av tømmervolumet) eller hyppige uttak (20 års intervall) er beregnet til hver for seg å gi bedre relativ økonomi enn selektiv hogst slik det er utført i prosjektet. Produktiviteten for hogstmaskinen ble ikke nedsatt ved selektiv hogst, mens lastetraktoren brukte noe mer tid på å laste opp. Driftsprisen lå ca 10 % over flatehogst. Det er viktig – og mulig – å redusere skader på gjenstående skog. Gjennom prosjektet ble skadefrekvensen sterkt redusert som følge av endringer i hogstinstruks. Det ble ikke registrert sammenheng mellom vindfelling og selektiv hogst.


Plukkhogst i Marka

NOA mener at plukkhogst må gjeninnføres i et stort omfang i Marka. Viktigst av alt er å stanse alle nye inngrep i den gamle, plukkhogde skogen. det er nå så lite igjen av den kvaliteten, at restene må bevares.

I de ensaldrede ungskogfeltene som allerede er etablert, er det nødvendig med en aktiv skjøtsel for at plukkhogst skal være mulig å gjennomføre i framtiden. Ved tynningen må det skapes luker og hull i bestandet, og en tynning fra toppen vil kunne legge grunnlag for å få inn flere tresjikt etter tynningsinngrepene.

Vi anser det som sannsynlig at et slikt skogbruk ikke vil ha vesentlig dårligere økonomi enn bestandsskogbruket, når den flerskjiktede skogen først er etablert, eller når ungskogen er tynnet til et godt utgangspunkt for framtidig sjiktning.

For å redusere ulempene for skogbruket ved omleggingen, bør denne sonen bestå av sammenhengende, klart avgrensede områder, gjerne lokalisert til områder med svak lønnsomhet eller områder med mange restriksjoner i forhold til forskrifter og sertifiseringsordninger, samt i områder som ligger inntil og mellom de vernede områdene og langs med hovedstiene.


Konklusjon

NOA mener det er sterkt ønskelig at plukkhogst/fleralderskogbruk gjeninnføres i betydelige deler av Marka, fordi det vil øker opplevelsesverdien av skogen vesentlig.

NOA vil påpeke misforholdet mellom offentlig bruk av midler til friluftslivsformål i forhold til de fleste andre større fritidsaktiviteter (idrett, kultur etc.), og mener at et evt. tilskudd til å stelle ungskogen slik at den reetablerer sjiktning er en rimelig investering i bedrede forhold for friluftslivet i Oslomarka.