Friluftslivets økonomiske betydning

Friluftslivets økonomiske betydning i Oslomarka

Oslomarka er landets viktigste område for friluftsliv. Området utgjør bare 0,4 % av landets areal, men er turområde for mer enn ¼ av befolkningen. Når Oslomarka nå skal sikres gjennom en egen lov, er det særdeles viktig å både bevare Markas grenser og Markas kvalitet for friluftsliv og naturopplevelse. Mens utbyggingstruslene i hovedsak er et press på Markagrensa og de ytterste delene av Marka, påvirker skogbruket hele Marka. Skogbruket er den enkeltfaktoren som i størst grad påvirker opplevelseskvaliteten i Marka. NOA forutsetter at skogbruket i Marka skal reguleres gjennom den nye loven.


Friluftsliv i Marka

Undersøkelser viser at bruken er enorm, sommer som vinter. 4 av 5 innbyggere i Oslo benytter Marka minst én gang i året, 3 av 4 bruker Marka ukentlig eller månedlig i gjennomsnitt for året, og 7 % av de spurte oppgir at de bruker Marka daglig. Dette gjør Marka til kanskje den viktigste faktoren innen forebyggende helsevern i regionen, med enorm betydning for fysisk og psykisk helse, for velvære og trivsel og for følelsen av å leve et meningsfullt liv. vi er ikke i Marka bare når vi er der rent fysisk, vi er der i tenkene i mellomtiden også. Vissheten om at Marka ligger der er en viktig verdi i seg selv. Noe stabilt, opplevelser som kan oppleves igjen og igjen -uten endringer.

Verdien av friluftslivet og naturopplevelsene i Marka er meget stor:
La oss anta at ¼ av Markas brukere (200 000 personer) bruker Marka så mye at det får en helseeffekt som sparer samfunnet for fire liggedøgn på sykehus og 80 fraværsdager fra jobben i løpet av 40 års yrkesaktivt liv. Da bidrar Marka med 1,3 milliarder krone i innsparte utgifter hvert år bare i helsebudsjettet. Til sammenlikning er førstehåndsverdien av tømmeret som drives frem i Marka 103 millioner pr. år.
I dette regnestykke er ikke andre verdier og kvaliteter som friluftslivet bidrar med i samfunnsøkonomien medregnet. Verdien av trivsel, velvære og mening med livet kan knapt verdsettes i kroner.

Skogbruket i Norge har ikke lenger samme viktighet som tidligere. Næringen representerer en stadig mindre andel av BNP (SSB: fra 0,78 % i 1970 til 0,17 % i 2000), til tross for rimelig jevn avvirkning i perioden. Sysselsettingen er, som følge av mekaniseringen av næringen, redusert dramatisk (62 % nedgang i samme periode). Innen skogindustrien foregår det en betydelig rasjonalisering, som følge av skarp internasjonal konkurranse.

Verdien av friluftsliv og naturvern i Marka har økt betydelig, mens andre interessers betydning er redusert eller stabil. Hensynet til friluftsliv og naturvern må derfor prioriteres i Marka.



Skogen må stelles for å gi størst mulig rekreasjonsverdi

Verdien av friluftslivet i Marka overstiger langt verdien av skogbruk og annen næringsvirksomhet i skogen. Marka er distriktets viktigste arena for forebyggende helsevern, og friluftslivets betydning har ikke fått den plass det fortjener i så måte. Derfor må det være rimelig at samfunnet investerer betydelige summer for å skape en best mulig skog for friluftsliv og naturopplevelse. Marka må være attraktiv for å bli brukt. Ved å drive et skogbruk som skaper attraktive skogbilder og god framkommelighet inne i skogen, vil flere føle skogen som attraktiv, og brukerne «inviteres» til mer allsidig bruk av Marka, også utenom veiene og hovedløypene.
Oslomarka utgjør en svært viktig del av Oslos egenart og for mange av innbyggernes identitet. Ivaretakelse av Markas størrelse og verdier har bred oppslutning i befolkningen, som forventer at området sikres for framtiden. Det er også en allmenn oppfatning at friluftslivet er den viktigste verdien i Marka.