Lov om Oslomarka

Regjeringen vil innføre et særskilt lovfestet

vern av Oslomarka og andre bymarker.

(Soria Moria erklæringen)

Lov om Oslomarka

Regjeringen vedtok i juni 2006 at det skal utarbeides en egen lov for vern av Oslomarka. Den nye loven vil gi mulighet til å verne Oslomarka med utgangspunkt i friluftshensyn, noe som ikke er mulig i dag. Miljøverndepartementet vil sende lovutkastet på høring sommeren 2007. Deretter utarbeides regjeringens endelige forslag til lov. Denne kan tidligst behandles i Stortinget våren 2008.

Regjeringens arbeid med den nye loven kan du følge på Miljøverndepartement sider om Markaloven.

Den nye loven gir oss en unik mulighet til å bevare Oslomarka for fremtidige generasjoner, og sikre både friluftsliv og biologisk mangfold. Skal vi greie dette må loven: Gi varige grenser mot utbygging Sikre Oslomarkas kvalitet for friluftsliv og naturopplevelse Gi adgang til å frede områder for friluftsliv Omfatte skogbruket Samle all forvaltning i ett regime

Varige grenser mot utbygging av Oslomarka

Flere utbyggere ønsker å spise seg inn i Marka. Uten varige grenser vil en bit-for-bit politikk sørge for at stadig større deler av Marka forsvinner.

Følgende nye områder må sikres som en del av Oslomarka:

Vardåsen
Tanumplatået
Krogskogstupene
Området nord for Mylla
Nordligste delen av Romeriksåsene
Lysås (Lørenskog)
Østsiden av Østmarka (Enebakk)
Svartskog

Det fleste av disse er områder som gikk ut av Marka i 1986 uten en reell begrunnelse. Områdene er en naturlig del av Marka og brukes som en del av Marka. Noen av områdene er ukontroversielle å legge inn i Marka, også i de berørte kommunene.

Innenfor markagrensen må all byggevirksomhet være forbudt, og skogbruk og annen næringsvirksomhet må tilpasses friluftslivet.

Sikre Oslomarkas kvalitet for friluftsliv og naturopplevelse

Gjennom den nye loven må vi sørge for

å bevare og gjenskape opplevelsesverdier (natur - kultur - landskap)
fravær av urbant stress (støy, trafikk, industriell drift)
tilrettelegging for friluftsliv (stier, løyper, serveringssteder)

Tilretteleggingen må baseres på det enkle friluftslivet. Idrettsanlegg bør konsentreres i enkelte områder, og ikke spres langs hele randsonen av Oslomarka. Det skal være enkelt å bruke Oslomarka - også fordi som ikke har tid eller anledning til å komme seg langt inn i marka. Derfor må også friluftsperlene i randsonen av Marka sikres.

Gi adgang til å frede områder for friluftsliv

Naturvernloven gir hjemmel for å verne områder for biologisk mangfold, men friluftslivet er ikke noe argument. Oslomarka er nærområde for 1/4 av befolkning. Her må vi kunne verne områder også fordi det er viktig for mennesker og livskvalitet.

Regulering av skogbruket

Loven om Oslomarka må omfatte skogbruket fordi:

Ca. 90% av Oslomarka er skog - det er ikke meningsfullt å lage en lov hvor skogen er unntatt
Skogbruket påvirker Oslomarkas opplevelseskvalitet
Viktige opplevelsesverdier går tapt
Industriskogbruket dominerer i Oslomarka
Skogloven er en hindring for bevaring av Oslomarka og Markaforskriften er basert på skogloven

Forskning fra Sverige viser at opplevelsesverdiene i skogen påvirkes av:

andel gammel skog
soner med ikke-hogst
variasjon i skogen struktur
bevaring av fantasiskapende elementer

I Oslomarka er Eventyrskoger eksempler på områder med slike verdier.

Med dagens skogbruk avtar imidlertid andelen av spennende skog raskt. Siden 1972 er andelen naturlig skog i Oslomarka redusert fra 40% til 17%. Tillater vi skogbruket å fortsette som nå, vil det ikke være naturlig skog igjen i Oslomarka i 2033.

Vårt forslag er å gjøre en soneinndeling av Oslomarka. Ideelt sett burde

10% vernes for biologisk mangfold
10% vernes for friluftsliv
80% settes av til bevaringsskog, hvor kun plukkhogst er tillatt

Skogbruksinteressene er så sterke at dette antakelig ikke er mulig å få igjennom. Et kompromiss kan være

10% vernes for biologisk mangfold
10% vernes for friluftsliv
40% settes av til bevaringsskog, hvor kun plukkhogst er tillatt
30% settes av til Markaskog (forklaring!)
10% settes av til produksjonsskog ("levende skog")

Samle all forvaltning i et regime

Oslomarka ligger i 5 fylker og 19 kommuner. Det er over 2000 grunneiere i Oslomarka, og flere departementer skal ivareta ulike interesser knyttet til Oslomarka. Skal vi få en effektiv lov, må forvaltningen samles i ett regime, og omfatte all virksomhet i marka.