Skogbruk og friluftsliv i marka

Skogbruk og friluftsliv i Oslomarka

Oslomarka er landets viktigste turområde, men drives skogbruksmessig nesten like intensivt som all annen skog i landet, til tross for 30 år med spesielle restriksjoner. Situasjonen er nå kritisk for de siste restene av den varierte og opplevelsesrike gammelskogen. Det er derfor av avgjørende betydning at skogbruket omfattes av den nye Markaloven, at Marka deles i soner med ulike restriksjoner og at de siste naturskogene gis en ekstra beskyttelse.

NOA er ikke mot at det drives skogbruk i Marka, men ønsker reguleringer av hvor og hvordan skogbruket skal foregå i landets viktigste friluftslivsområde. Den intensive driften de siste 50 – 60 årene har medført at det nå er så lite igjen av den attraktive gammelskogen at de siste restene må vernes (dette dreier seg i praksis om ca 10-15 % totalt, hvorav en god del ligger innenfor de eksisterende verneområdene).

NOA ønsker derfor:

At ca 20 % av Marka vernes for biologisk mangfold. At i resten av Marka skal hovedregelen være plukkhogst/fleralderskogbruk, riktignok med mulighet for dispensasjon eller fastsettelse av en mindre sone for ordinært skogbruk. Vi forutsetter at plukkhogstsonen blir den mest omfangsrike, all den tid det er friluftslivet som er hovedbegrunnelsen for den nye loven.

Friluftsliv er viktigst i Oslomarka

Marka er turområde for mer enn ¼ av befolkningen, men utgjør ikke mer enn 0,4 % av landets areal. 8 av 10 har brukt Marka det siste året. 1 av 10 bruker den daglig. Helseeffekten av å bevare og skape viktige opplevelsesverdier for friluftslivet er uvurderlig, og overstiger utvilsomt skogbruksverdien. Et grovt regnestykke antyder at helseverdien av friluftslivet i Marka alene kan verdsettes til mer enn 12 ganger førstehåndsverdien av tømmeret som hentes ut av Marka. Og da er det sett bort fra alle andre positive verdier og kvaliteter som friluftslivet i Marka bidrar med.

Mens presset for utbygging av boliger, industri og infrastruktur hovedsakelig er en trussel mot Markas randsoner, foregår skogbruket over hele arealet, bortsett fra områdene som er vernet som reservater. Det er derfor skogbruket som står for den største påvirkningen av Markas opplevelseskvalitet. Stadig dårligere lønnsomhet i næringen, kombinert med mer effektivt driftsutstyr, har gitt en sterk rasjonalisering og effektivisering. Resultatet har blitt en omfattende og rask avvikling av de gamle, plukkhogde skogene, og at disse er blitt erstattet med ensalderskog med vesentlig mindre opplevelsesverdi.

NOA er ikke mot at det drives skogbruk i Marka, men ønsker reguleringer av hvor og hvordan skogbruket skal foregå i landets viktigste friluftslivsområde.

Samfunnsverdien av friluftslivet, helse, trivsel, naturbevaring og alle de andre miljøfaktorene i Marka overstiger skogbruksverdiene mange ganger. Vi må derfor få en lov som setter friluftsliv og naturvern i høysetet for forvaltningen


Friluftslivets ønsker og behov

NOA ønsker et skogbruk i Marka basert på plukkhogstprinsippet, dvs. at det bevares en aldersvariasjon som omfatter alle naturlige trealdre (fra 0 til ca 300 år) innen hvert enkelt område. Dette i motsetning til dagens praksis, som medfører likealdret skog, der skogen aldri får bli gammel, den hogges når den er mellom 60 og 120 år, avhengig av treslag og bonitet.

Friluftslivets ønsker og funn gjennom forskningen samsvarer bra med hvordan skogen bør drives for å gi de beste opplevelsene for turfolket:

Skogen må få bli gammel En del skog må bevares urørt Variasjon i skogens vertikale og horisontale struktur er viktig Ta vare på det spesielle, på stiene og på vassdragene
Ved å satse på plukkhogst og sikre en aldersvariasjon innen naturens grenser, ivaretas mange av de kvalitetene friluftslivet ønsker.


Skogbruket i Marka

Situasjonen for de siste varierte, plukkhogde gammelskogene er kritisk. Disse opplevelsesmessig mest verdifulle skogene er sterkt redusert og fragmentert, og utgjør nå bare mellom 10 og 15 % av den produktive skogen i Marka, inkludert skogen i verneområdene.

Til tross for at friluftsliv, naturopplevelse og helse er Markas viktigste ressurs, drives skogbruket i Marka like intensivt som i resten av landet. Marka utgjør ca 2 % av den produktive skogen i landet. Ca 3 % av tilveksten foregår her. Hogsten utgjorde på 70-tallet 4,5 % av den samlede avvirkningen i norske skoger, nyere tall finnes ikke.

Oslomarka har hatt egne skogbruksforskrifter i 30 år, likevel er skogtilstanden ikke vesentlig forskjellig fra øvrige by- og tettstedsnære skoger, eller fra landets skoger generelt. Registreringene fra Marka i forbindelse med Miljøverndepartementets flerbruksplan viser at det allerede i 1973 var minst 64 % av arealet som var omformet fra en naturlignende, plukkhogd skog til ensaldrede bestand, tilpasset bestandsskogbrukets tenkning.

I de 33 årene som er gått siden, er ytterligere 21 % av den gjenværende naturlige skogen blitt avvirket og innlemmet i ensalderskogen, slik at det nå kun er mellom 10 og 15 % av den gamle, plukkhogde skogen igjen. Det er helt nødvendig med tiltak for å sikre disse områdene mot videre omforming, og å vri hogstene over på den allerede omformede og ensaldrede skogen.


Vi har et valg!

Ut fra et opplevelsesperspektiv på skogbruket, finnes det to hovedtyper skogbruk:

Metoder som opprettholder et kontinuerlig og variert skogbilde over tid, med en fleraldret skogstruktur (plukkhogst, gjennomhogst, bledningshogst). Metoder som skaper ensaldret skog og grunnlag for industrielt skogbruk på sammenhengende områder (bestand), der hele bestandet kan forvaltes likt når den nye generasjonen av trær først er etablert (flatehogst, skjermstilling, frøtrestilling, kanthogst, småflatehogst etc.).
For enkelthets skyld kan vi kalle disse to metodene fleralderskogbruk/plukkhogst og ensalderskogbruk.

NOA mener at fleralderskogbruket/plukkhogst gir en vesentlig bedre rekreasjonsskog enn ensalderskogbruket, og tar til orde for at fleralderskogbruk utvikles til å bli det dominerende skogbruksregimet i hele eller en betydelig del av Marka.

NOA mener at vi både kan og må endre skogforvaltningen og -driften i Marka. Fleralderskogbruket er et reelt alternativ som, i tillegg til å være optimalt for friluftsliv og naturopplevelser, også er bra for naturvernhensyn og kan gi en meget høy kvalitet på trevirket som produseres der. I tillegg medfører kontinuerlig skogdekke at det store lageret av CO2 som er bundet i skogsjorda ikke slippes løs, slik det skjer ved flatehogst. Nyere forskning viser at fleralderskogbruk kan drives med like god som eller bedre lønnsomhet enn flatehogst, der skogen ligger til rette for disse hogstformene.

NOA krever at plukkhogst gjeninnføres i hele eller det meste av Marka. For å få dette til, må de siste restene av naturskogene (plukkhogd eller fleraldret skog med innslag av gamle trær) bevares, og det må iverksettes tiltak og innføres regler som sikrer at tynningshogstene i den ensaldrete skogen muliggjør plukkhogst ved framtidige avvirkninger.