Status for Skogbruket i Oslomarka

Status for skogbruket i Oslomarka

Marka har vært underlagt egen forskrift etter skogloven siden 1977. Forskriften ble senest revidert i 1994. Til tross for disse forskriftene og en verbal prioritering av friluftsliv og naturvern fra myndighetenes side, og til tross for tydelig uttrykte ønsker om en annen type forvaltning fra Markaorganisasjonene, drives skogbruket like hardt eller hardere i Oslomarka og de andre bymarkene enn i resten av landets skoger.

Oslomarka utgjør ca 2 % av landets produktive skoger. Skogen i Oslomarka er gjennomsnittlig mer produktiv enn i resten av landet, Markas andel av det samlede balansekvantumet1 er ca 3 %9. Til tross for områdets betydning for friluftsliv og naturopplevelse er avvirkningen mer enn den dobbelte av landsgjennomsnittet (4,5 % iflg. Miljøverndepartementet, 1976), og også 50 % større enn balansekvantumet skulle tilsi. Dette har selvsagt ført til et skogbilde som er sterkt preget av den høye innsatsen.

Ensalderskogbruket er nær enerådende i Marka

God statistikk er en mangelvare i Marka-arbeidet, så det finnes ikke offentlige tall over benyttede hogstmetoder for hele Marka. Imidlertid har Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) lagt inn alle hogstmeldingene fra Løvenskiold – Vækerø i perioden 1995 – 2000 og 2004-2005. Disse tallene viser at flatehogst utgjør drøyt 70 % av hogstene, frøtrestillings-, skjermstillings- og småflatehogst utgjør ytterligere drøyt 25%, og kun 3-4 % av hogstene ble utført med plukkhogst. Dvs. at 96 % av alle hogster på eiendommen i perioden fører til et ensalderskogbruk og bare 4 % beholder en flersjiktet skogstruktur og et vedvarende skogbilde.

I praksis er det kun plukkhogst som gir et varig, variert skogbilde, mens alle de andre hogstformene er innrettet på å etablere nye likealdrige bestander. Dersom Løvenskiolds skoger er representativ for resten av den privateide skogen i Marka, er det med andre ord bare en helt ubetydelig andel av skogen som behandles på den måten Markaorganisasjonene etterspør.

Skoglig status for Oslomarka

Mangelen på oppdatert statistikk for Marka er skrikende. Det finnes ikke tallmessig og etterprøvbart belegg for å hevde bastante konklusjoner. En status for skogtilstanden i Marka må derfor baseres på beregninger. Nedenfor er vårt anslag på hvor stor andel av den produktive skogen i Marka som er omformet til ensalderskog.

Utgangspunkt: NLHs utredninger i forbindelse med MDs flerbruksplanlegging i 1976, ”Skogen i Oslomarka”12. Denne viser følgende fordeling på hogstklasser:

Hogstklasse I + II	36,9 %	Snau mark og plantefelt
Hogstklasse III	13,6 %	Yngre produksjonsskog, tynningsskog
Hogstklasse IV	28,4 %	Eldre produksjonsskog, tynningsskog
Hogstklasse V	21,1 %	Hogstmoden skog. At skogen er hogstmoden betyr ikke at den er gammel. Gran kan fra naturens side bli opp til 500 år, men vil i bestandsskogbruket hogges før den er 100 år

Forutsetninger for videre beregninger: Vi antar at all skog i hogstklasse V er tidligere plukkhogd skog. Likedan antar vi at halvparten av skogen i hogstklasse IV er feilregistrert, og egentlig skjuler plukkhogde skoger med få trær i det øvre kroneskjiktet. Resten av hogstklasse IV og hogstklasse I – III antar vi er ensaldret skog.

Andel ensaldret skog/skog som er tilpasset bestandsskogbruket i 1973 blir da 64,7%.

Hvis vi videre antar en foryngelsesprosent på 0,8 % av arealet årlig13 og en bruk av skogbruksmetoder som gir ensaldret skog i neste omløp til 80 % (antageligvis 90 %, men oppveies av at plukkhogstene legger beslag på større areal enn flatehogstene) får vi en årlig omlegging til ensalderskog på 0,64% av arealet. Gjennom 33 år gir dette omlegging av 21,1 % av den produktive skogen i Marka.

Status 2007: (64,7 + 21,1)% = 85,8% av den produktive skogen i Marka er omformet til ensalderskog, i strid med forskriftens formål, myndighetenes verbalt uttrykte politikk og friluftsfolkets og friluftorganisasjonenes ønsker.

Markaforskriften

Markaforskriften gitt etter daværende skoglovs § 17b, ble gitt som midlertidig forskrift i 1977 og endelig i 1983. Revisjon ble foretatt i 1994.

Formålet med denne forskrift er å sikre at utøvelse av skogbruk i Marka bidrar til å bevare og utvikle områdets kvaliteter knyttet til friluftsliv, naturmiljø, landskap, kulturminner og vannforsyning.

Med utviklingen og statusen som er antydet over, er det vanskelig å se at formålet ivaretas i Oslomarka, særlig i forhold til friluftsliv, naturverdier og landskap.

Til tross for klare føringer for hensyn til natur og friluftsliv, og til bruk av varierte hogstmetoder, i formålsparagrafen, er de praktiske påleggene meget svake og med et betydelig behov for fortolkning:

Det er et mål at skogens økologiske mangfold og funksjoner bevares. Dette innebærer at skogbruket skal tilpasses forholdene på voksestedet og at variasjon skal tilstrebes med hensyn til treslag.” (§ 3-1)

Det skal vises særlig hensyn til friluftslivet ved skogbehandling og skogsdrift.”(§3-1)

Valg av foryngelsesmetode skal skje etter en samlet vurdering av økologiske, miljømessige og driftsøkonomiske forhold. Frøtre-eller skjermstilling, småflatehogst, kanthogst eller gjennomhogst skal brukes i områder hvor betingelsene for naturlig foryngelse er tilfredsstillende.” (§ 4-1)

Forskriften fra 1994 har ikke noe pålegg om gjennomhogst, verken generelt eller på spesielle arealkategorier. Dagens formuleringer ble av Landbruksdepartementet inntatt i forskriften, til tross for en samlet innstilling fra Ness-utvalget, som foreslo en rekke formuleringer som ville bidratt til mer plukkhogst.

Skogloven og Markaforskriften har både gjennom sin utforming og sin overlatelse av ansvaret for tolkninger til næringen selv og skogoppsynet vært medvirkende til at Markas opplevelsesverdier er blitt systematisk utarmet siden det første lovarbeidet på slutten av 70-tallet.